Gå til innhold

  • Logg inn med Facebook Logg inn med Twitter Log In with LinkedIn Log In with Google      Logg inn   
  • Registrer deg

Kjære gjest

Velkommen til Workbase - Norges største jobb og karriereforum.
For å få full tilgang til forumet må du registrere deg. Registreringen er rask, enkel og selvfølgelig helt gratis.

Bilde

BRT 2004 - Tverrfaglig eksamen - Vår 2012 (Region Nord) + løsningsforslag

BRT BRT2004 Tverrfaglig eksamen brønntekn BRT 2004 Tverrfaglig eksamen BRT2004 løsningsforslag eksamenshjelp brønnteknikk vår 2012

  • Logg inn for å svare
2 svar på dette emnet

#1 MrHaga

MrHaga

    Roughneck

  • Moderator
  • 1 287 Innlegg:

Skrevet 10 februar 2013 - 07:08

Eksamensoppgave:

 

Vedlagt fil  TVERRFAGLIGEKSAMEN VÅR 2012 side1.pdf   55K   363 Antall nedlastinger

Vedlagt fil  TVERRFAGLIGEKSAMEN VÅR 2012 side2.pdf   117,66K   322 Antall nedlastinger

Vedlagt fil  TVERRFAGLIGEKSAMEN VÅR 2012 side3.pdf   121,99K   435 Antall nedlastinger

Vedlagt fil  TVERRFAGLIGEKSAMEN VÅR 2012 side4.pdf   43,27K   313 Antall nedlastinger

 


  • Thomas liker dette
Moderator
Retningslinjer

#2 MrHaga

MrHaga

    Roughneck

  • Moderator
  • 1 287 Innlegg:

Skrevet 10 februar 2013 - 07:12

Her er det jeg leverte inn som eksamensbesvarelse:

 

[OPPLYSNING TIL SENSOR].


I løpet av studien i dette faget frem mot eksamen så har vi hele tida blitt drillet i å bruke mye skisser i våres besvarelser. Overraskelsen ble derfor stor for oss som har valgt å bruke datamaskin på å svare på eksamen av ulike årsaker som f.eks håndskrift på grensen til det uleselige og andre lese/skrivevansker, oppdaget at vi ikke kan levere annet en tekst i våre besvarelser.
Det står nemlig i bruksanvisningen på url http://www.stfk.no/T...Eksamen/Server/ følgende:

"Når du limer inn vil alle bilder fjernes og alle formateringer som understrekinger, kursiv o.l. tas bort. Det er kun tekst som skal leveres til sensur."

Dermed så blir det beklagligvis ikke noe skisser i denne besvarelsen, men jeg skal gjere mitt beste på å forklare med ord, eventuellt henvisning til skisser/bilder i lærebøker (Se kildeliste.) brukt i undervisning.


Jeg velger også å besvare oppgaven på den måte at jeg skriver tar for meg oppgave som skal belyses i følge oppgavearket en for en, der jeg fletter inn oppgaven/Casen.

[KILDELISTE PÅ MATERIELL MEDBRAKT TIL EKSAMEN]

Helse, Miljø og Sikkerhet for Oljebransen. (Utgiver: Vett og Viten AS. Utgitt i år 2000, Forfatter: Forfatterteam ved NOSE-FO)
Boreteknologi (Utgiver: Vett og Viten AS. 5. Opplag. trykk i 2011 (Første gang utgitt i 1999), Forfatter: Erland Jørgensen)
NORSOK STANDARD R-003N Rev. 2, Juli 2004
2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).
1996-12-06 nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).
Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven).
Lov om petroleumsvirksomhet [petroleumsloven].
Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven).
Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte    landanlegg. (Styringsforskriften).
Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten. (Aktivitetsforskriften).
Forskrift om utforming og utrustning av inretninger med mer i petroleumsvirksomheten (Innretningsforskriften).
088 OLF Anbefallte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser (AT).
090 OLF Anbefallte retningslinjer for felles modell for sikker jobb analyse (SJA).
002 OLF Retningslinjer for sikkerhets og bedredskapsopplæring.

Det er også blitt brukt egne forelesingsnotater og oppgaveløsninger. Samt materiell som er blitt utlevert fra forelesere på samlinger.


[EKSAMENSBESVARELSE:]

[OPPGAVETEKST][ VELG OG FORKLAR OM INSTALLASJONEN STATFJORD A, SOM BENYTTES BÅDE FOR BORING OG PRODUKSJON]

Det står opplyst i casen/oppgaveteksten at på Statfjord A står det Gravitasjonsplattform (Condeep)


Gravitasjonsplattformer (Condeep)

-Dette er en fast installasjon, dvs den skal stå på feltet til feltet er ferdig produsert
-Produksjonsplattform, som også brukes til boring
-Blir bygd i stål og betong og står på havbunnen
-Forankringen er deres egen vekt, dvs gravitasjonskreftene
-Kan ikke flyttes.
-Kan brukes som tilkoblingspunkt for småfelt i nærheten som er havbunnskomplettterte.
-dybdebegrensinger på 300-400 meter havdyp
-Betongbena gjør dem lite utsatt for korrosjon i forhold til plattformer/rigger med ben av metall
-Har Lagringstanker for olje/Gass
-Den er kostbar å sette opp, og brukes bare på felt med lang levetid. (Noe som vi vet/antar at Statfjord A er)

For å oppnå en sikker produksjon på Gravitasjonsplattformen med tanke på HMS så bør den være oppbyggd på følgende måte:

-Vekt, Boremodul med boretårn står i senter
-Sikkerhet, de eksplosjonsfarlige områdene bore og prosessmodul er lengst mulig vekk fra boligkvarteret. Dessuten er det brannvegger (C-60) mellom modulene. Dette skal gi tid til evakuering av plattformen i tilfelle ulykke. I tillegg er prosess og brønnhodemodulen utstyrt med bølgeblikk type vegger ut til sidene slik at i tilfelle eksplosjon ledes trykkbølgen ut og vekk fra plattformen.
-Boligmodulen er plasser opp mot den dominerende vindretningen. I tilfelle brann vil røyk og gasser blåse vekk fra boligkvarteret



[OPPGAVETEKST][BOR EN AV BRØNNENE I CASEN DER UTSTYR FOR Å BORE BRØNNEN BLIR FORKLART]

I Casen/oppgaven står det at vi skal bore to vertikale vanninnjeksjonsbrønner. Boring av en brønn foregår i seksjoner. Når en seksjon er ferdigboret eller det oppstår uventede problemer settes det et foringsrør (casing). Foringsrøret blir senket ned i brønnen og sementert fast til formasjonen. På denne måten får vi en trykktett forbindelse ned til olje- og gassforekomstene.

Følgende er noen av de viktigste funksjonene til foringsrøret:
-Gi mulighet til kontroll av brønntrykket.
-Hindre at hullet raser sammen, med andre det har en barrierefunksjon. (Dårlig jobb med foringsrør/casing av mye av grunnen til katastrofen i mexicogulfen i 2010)

-Holde vann vekk fra den produktive sonen, gleder også sand/leire/salt
-Begrense brønnens produksjon.
-Gi mulighet for å kunne installere mekaniske pumper og annet utstyr i brønnen.

Standard foringsrørprogram forklart med tekst siden det ikke elektroinsk kan leveres skisser:

Åpningsrør (Conductor casing)
-36" hull med 30" foringsrør
-Typisk settdyp 50-100 meter
-Sementeres til havbunnoverflaten

Forankringsrør (Surface casing)
-26" hull med 20" foringsrør
-Typisk settedyp 300-1200 meter
-Sementeres til overflaten

Mellomforing (Intermediate Casing)
-17 1/2" hull og 13 3/8" foringsrør
-Semeteres ca 200 meter over forrige casingsko

Produksjonsforing (Production Casing)
-12 1/4" hull og 9 5/8 foringsrør.
Settes ofte ned til produksjonssone.
Sementeres ca 200 meter over forrige casingsko

Bunnforing (Liner)
-8 1/2" hull og 7" Liner
Settes igjennom produksjonssone

Utstyr brukt under boring blir delt inn i 2 grupper. Nr 1.Overflateutstyr og Nr 2. Nedhullsutstyr.
For boring av vanninnjeksjonsbrønner for på Statfjord A ville jeg ha valgt:

1. Overflateutstyr:

-Boremodulen.
-Mud-system.
-Sement-system.
-Trykkontrollutstyr. (Ettersom vi har en Condeep så antar jeg av vi har BOP etc oppe på boredekk)
-Vanninnjeksjonsystem (forklarer mer om dette lenger ned i besvarelsen der dette er ettespurd).
-prosesssystem (Condeep på Statfjord A) er jo en kombinasjonsplattform som brukes til både produksjon og boring)
-brønntestesystem

Også verdt å nevne at condeep plattformer har stor lagringskapasitet og kan derfor ha mye ekstra utstyr.

2. Nedhullsutstyr

En typisk borestreng jeg ville ha brukt på Statfjord A ville kunne ha sett slik ut:

-Borestreng/Drillpipe
-HWDP (Heavy weight drill pipe)
-Overgang
-DC (Drill Collar)
-Overgang
-Jar (Slagborr for å løsne en eventuell fastkjøring
-Overgang
-DC – monell (Drill collar/Ikkemagnetisk vektrør som ikke skaper forstyrrelser på loggetoolsen.)
-LWD (Logging While Drilling) (Logger: Porøsitet, tetthet, gamma, resistivitet)
-Stabilisator
-MWD (Measurment While Drilling) (Logger: retningsmåling, temp, trykk)
-Stabilisator på slammotor
-Slammotor
-8 ½’’ PDC-bit (polycrystallin diamond cutter, Det ikke sagt noe om hvilke bergarter vi skal borre igjennom på Statfjord A så da blir det fritt valg her.)


[OPPGAVETEKST][UNDER BORINGEN BLIR DET TATT INN ET GASSVOLUM (KICK) PÅ 22 METER MD. BRØNNEN STENGES, OG FØLGENDE TRYKK BLIR REGISTRERT PÅ TOPPEN AV BORESTRENGEN: 43 BAR. ORGINALBOREVESKEVEKT ER: 1,37 KG/LITER.

1. Hvordan blir kicken identifisert

En "kick" er en innstrømning fra formasjonen inn i brønnen. Det er veldig viktig å kunne overvåke trykkbalansen i brønnen mens vi borer slik at vi kan ta de nødvendige forholdsregler om problemer oppstår. Eksempler på måter å identifisere kick på er:

-Rask endring i borehastighet (rpm)
-Endringer i returstrømmen fra brønnen
-Forandringer utstrømning fra brønnen
-Nivået i slamtankene endrer seg.
-Gass i returslammet

2. Velg en utsirkulerngsmetode som blir forklart trinnvis:

Det finnes 3 utsirkuleringsmetoder (drepemetoder) man kunne ha brukt her på Statfjord A.

1. Drillers metode
2. Vente å Veie (Wait and Weight)
3. Volummetrisk metode.

Siden Drillers er den klart mest brukte så velger jeg her å forklare om den.

Drillers Metode:

Når gassen stiger oppover i en brønn vil vi med konstant trykk på toppen ha konstant bunntrykk. Selv om gassen er svært lett i forhold til boreslammet vil det ta relativ lang tid før gassen når toppen av brønnen. På grunn av dette lønner det seg å starte pumpene på riggen for å sirkulere ned i borestrengen og opp annulus slik at gassen blir sirkulert ut opp annulus. Prinsippet med konstant trykk på topp i annulus vil fortsatt gjelde med den forskjell at pumpetrykket nå kommer i tillegg. Hvis vi passer på å holde konstant pumpehastighet, og dermed konstant pumpetrykk, vil det bli et konstant tillegg i trykket på toppen av annulus som en følge av pumpetrykket (friksjonstrykket).
Vi kan da få ut gassvolumet (kickinnfluxen) opp og ut av brønnen mens vi hele tiden holder et konstant trykk på bunnen i balanse med formasjonstrykket. Brønnen er allikevel ikke drept fordi vi fortsatt har ?lett? slam/mud i brønnen som ikke balanserer formasjonstrykket. Det trykket vi nå leser på toppen i annulus, og som er det samme vi hadde på toppen av borestrengen før vi startet, vil vise underbalansen i forholdt til formasjonstrykket på bunnen . Dette trykket danner grunnlaget for beregningene av den nye slamvekta

Etter den nye slamvekta (killmud) er beregnet skal det nye slammet sirkuleres inn i brønnen samtidig som bunntrykket holdes konstant Vi kan da ikke holde trykket på toppen av brønnen konstant fordi slamvekta i brønnen vil endre seg etter hvert som killmudden blir sirkulert inn i brønnen. Så lenge slammet er på ned borestrengen vil ikke trykket på toppen av annulus endres fordi det da bare er det gamle og ?lette? slammet fortsatt er i annulus. Så snart killmud når bunnen og begynner å bevege seg oppover i annulus vil trykket på toppen av annulus gradvis endre seg På dette tidspunktet vil ikke trykket i toppen av borestrengen endre seg fordi vi da vil ha tungt slam hele tiden i borestrengen Når det nye slammet når toppen av annulus er igjen formasjonstrykket balansert og brønnen er drept/i balanse. Ventilene i toppen av brønnen kan nå igjen åpnes og boringen kan fortsette.

Drillers metode deles gjerne inn i følgende faser:

Fase 1.
Innstrømningen sirkuleres opp og ut med konstant trykk på borestrengen.

Fase 2a.
Tung slam sirkuleres ned borestrengen. Konstant trykk i annulus.

Fase 2b.

Tung slam sirkuleres opp annulus med konstant trykk på toppen av borestrengen

Brønn drept/I balanse/Død.

3. Gjør nødvendige beregninger tilknyttet medtoden du har valgt

Dette vet vi:

trykk på topp av borestreng (SIDPP):    43 Bar.
MD                    2200 Meter (Må anta at TVD er det samme siden det er en vertialbrønn)
Borevæskevekt (densitet) (?orginal)    1,37 kg/liter
Konstant                0.0981

Vi har fått en kick på Statfjord A og kan på en enkel måte si at trykket på toppen av borestrengen er det vi mangler for å balansere brønntrykket med den orginale borevæskevekta på 1.37 KG/l

Killmud beregning:

Formelen vi må bruk er da P = ? x g x h som igjen vi kan snu til ? = P/(g x h) for å finne densitet.

Da får vi: ? = 43 Bar / (0,0981 x 2200m) = 0,199 kg/liter so vi runder av til 0,2 kg/liter

Legger vi da sammen orginal borevæskevekt og ? vi fikk i forrige regnestykke ender vi opp med
den nye borevæskevekta (heretter kalla ?killmud) blir

?killmud = ?orginal + 0,2 Kg/Liter = 1.37 Kg/Liter + 0.2 Kg/liter = 1,57 Kg/liter
?killmud= 1,57 Kg/Liter


Volumberegning:

Vi vet:

MD                    2200 Meter
Volum borestreng (kapDP)        11,7 liter/meter
Volum Annulus (KapAnn)            33,80 liter/meter    


1: Volum i borestreng:

KapDp X md = 11,70 liter/meter x 2200 meter = 25740 liter

2: Volum i annulus:

KapAnn x md = 33,80 liter/meter x 2200 meter = 74360 Liter

Pumpesekvens hele drillers metode:

Fase 1 Drillersmetode:        74360 Liter
Fase 2a Drillersmetode:        25740 Liter
Fase 2b                74360 Liter
Totalt pumpet liter        174460 Liter

Tidsbruk:

Vi antar:

Kapasitet på pumpen som brukes i drepeoperasjonen: 17 liter per slag. (KapPum)
Pumpefrekvens under drepeoperasjonen: 41 SPM (PumpFr)

Antall pumpeslag:

Totaltliter pumper / KapPum = 174460 Liter / 17 Liter/slag = 10262,35 som vi runder av til 10263 Slag. (Totslag)

Pumpefrekvens:

Totslag / PumpFr = 10263 slag / 41 spm = 250,30 Minutter som vi runder av til 251 Minutter

251 Minutter = 4 timer og 11 minutter

Det ville ha tatt oss 4 timer og 11 minutter å sirkulere ut kicken vi har fått på Statfjord A.

[OPPGAVETEKST][UTSTYR EN AV BRØNNENE MED NØDVENDIG UTSTYR SLIK AT INNJEKSJON AV VANN KAN STARTES]

For å kunne starte innjeksjon av vann så trenger mann følgende utstyr:

-Vannpumper som henter vann fra stort dyp
-Grovfilter som filtrerer vannet
-Kjemikaliepakke som fordeler rette kjemikalier og rette mengder
-Finfilter som fjerner de minste partiklene
-Oksygen fjerner
-Matepumper for vann til injeksjonspumpene
-Injeksjonspumper som pumper vannet inn i injeksjonsbrønnene med rett trykk
        
[OPPGAVETEKST][HVILKE FOKUS PÅ SIKKERHET VIL VÆRE VIKTIG OG NØDVENDIG UNDER BOREOPERASJONEN BESKREVET I CASEN]


Det første jeg tenker ved sikkerhet på Norsk Sokkel er Barrierer.Kravene som settes til barrierer varier fra land til land. I Norge gjelder følgende : Vi skal alltid ha minst to uavhengige og testede barrierer. Barrierene skal være ordnet slik at en raskt skal kunne rette opp igjen en tapt barriere. Desse skal også være testet i strømningsretningen.

Noen barrierer for våre vanninnjeksjonsbrønner på Statfjord A.:

Tubing barrierer kan f.eks være:

-Ventiltre/JuleTre
-DHSV (Down Hole Safety Valve]

Annulus barrierer kan f.eks være:

-Annulusventiler
-ASV (Annulus safety Valve)
-Packere.

Ellers på boredekk bør man ha:

-Fokus på generell god praksis ; håndtering av tungt utstyr, unngå fallende gjenstander, god "house-keeping"
-Fokus på bruk av riktig verneutstyr ved håndtering av kjemikalier, eventuell mud ved boreoperasjoner. (Spesiellt OBM)

-Forberede kill sheet (ved eventuell kick i brønnen)
-Fokus på kommunikasjon ved løfteoperasjoner.
-Fokus på kontinuerlig volumkontroll og holde øye på alle signaler fra brønn, avvik fra normale trender

Ellers er det jo påbud med hjelm, hansker, vernestøveler og vernebriller som personlig sikkerhet.
Kursing, opplæring og erfaring gjør også sitt til at ting blir gjennomført på korrekt og sikker måte som gjør at det blir få unønskede hendelser, få produksjonsstopp og lite sykefravær gjør sitt til at Statfjord Aopprettholder sikker og effektiv produksjon. Det er jo også viktig at alle vet hvordan dem skal opptre og møte opp ved evetuelle evakueringer.
For ledelsen sin del så gjelder det her å vite hvor og når dem skal varlse i fra til myndigheter og Petroliumstilsynet ved utslipp og andre alvorlige hendelser.

[OPPGAVETEKST][DET ER EN DEL PRODUKSJONSPROBLEMER UTENOM LAVT TRYKK I OLJEBRØNNENE OM BORD PÅ STATFJORD. HVA MENES MED PRODUKSJONSPROBLEMER, OG HVORDAN KAN DISSE PROBLEMENE LØSES SLIK AT PRODUKSJONEN IKKE STANSER.]

Med produksjonsproblemer mener man problemer som gjør at vi direkte får redusert produksjon eller problemer med brønn eller utstyr som over tid vil gi oss lavere produksjon eller forurensing i brønnen.

Jeg vil nå liste opp endel problemer og foreslåtte løsninger for dem. Det står lite i casen/oppgaveteksten om hvilke problemer det er snakk om på Statfjord A så her tillater jeg meg å være generell.

-Sandproblem : Det er ikke i  casen nevnt om vi har løs sandstein i reservoaret. Dette vil kunne gi store problemer i forbindelse med produksjonen i fremtiden, særlig med tanke på utstyr i brønnen. Dette kan løses ved å installere/pumpe gruspakker, sandfilter, sandpakkingsvæsker for å filtrere ut oljen fra sanden/hindre sand fra og strømme til overflaten-


-Trykkfall i reservoaret : Over tid vil trykket i reservoaret falle og produksjonen vil dermed falle. Da må mann finne metoder for å halde trykket oppe. Da injekserer man ofte enten vann eller gass ned i brønnen for å prøve å presse oljen mot brønnen.

-Økende vann-/gass-produksjon : Etter hvert som brønnene modnes vil oljekuttet gå ned og vi vil kunne oppleve økende gassproduksjon og økende vannproduksjon. Her også vil det bli pumpet inn vann under oljen for å få presset den opp mot brønnåpning. Det blir også boret utflere grener i reservoaret for å kunne prøve å kommer lenger ned i oljefella eller treffe på små sattelittfelt.

Scaleproblematikk i reservoaret/brønnutstyr : Over tid vil scale kunne dannes i reservoar/brønn og utstyr som vil føre til lavere produksjon. Dette løses ved enten skfte ut utstyr eller bruk av overhalingsvæsker (work over fluids). Noen av desse kjemikaliene brukt har rensende egenskaper til å fjerne scale.

-Korrosjon : Korrosjon av utstyr og rør/liner vil kunne føre til problemer og i mange tilfeller å må utstyret skites ut.


[GEOLOGISKE FORHOLD PÅ STATFJORD A]

Etter nå å ha gått igjennom alle oppgavene så sitter jeg igjen med et emne som jeg ikke har fått belyst og ettersom jeg har litt tid til overs så velger jeg å skrive om det til slutt. Det står ikke noen ting om gelogiskeforhold i casen/oppgaveteksten annet enn at havdyp er 150 meter og brønnene som skal bores er 3000 meter TVD.

Så det jeg regner med som er blitt gjort før boring på Statfjord A ble gjennomført  er at geologene har funnet at de geologiske betingelsene for hydrokarbonene på Statfjord A feltet var oppfyllt. Beteingelsene er:


-Et sedimentbasseng må være til stede.
-I dette sedimentbassenget må et finnes en kildebergart hvor hydrokarbonene dannes.

-Kildebergarten må være moden, det vil si at den har gjennomgått alle stadiene fra organisk avsatt    materiale til det ferdige produktet (Hydrokarboner).

-Hydrokarbonene må ha forlatt kildebergarten (migrasjon) og kommet over i en reservoarbergart4.
-Det må være en reservoarbergart hvor olje og gass kan lagres.
-Det må eksistere et lokk, forsegling eller felle, slik at oljen holdes i reservoaret.
-Riktig ‘timing’, dvs at alt må ha skjedd på rett sted til rett tid. Dersom bare en av disse faktorene mangler, blir resultatet lik null og det vil ikke være olje til stede.

I forbindelse med leting etter hydrokarboner er det vanlig å forsøke å anslå sannsynligheten til hver av disse faktorene før en investerer mye penger i prøveboring.
Geologene og geofysikerne har primært 4 prospeketringsmetoder i forbindelse med leting etter olje eller gass. Disse 4 metodene vil være :

1. Magnetometri
2. Gravimetri
3. Refraksjonsseismikk
4. Refleksjonsseismikk (Dette er den mest brukte, og den jeg ville ha brukt på Statfjord A)

Dersom den geologiske prognosen etter refleksjonssesismikken på Statfjord A tyder på interessante strukturer blir det utarbeidet et boreprogram for hvordan vi skal komme oss ned til det mulige reservoaret. Boreprogrammet må bl annet inneholde :

-Hvor det skal bores
-Hvor lang tid boringen skal foregå
-Poretrykksvurderinger (settedyp foringsrørsprogrm/slamvekt/trykkontroll)
-Program for innhenting av våtprøve (Hydrokarboner)
-Hvordan loggeprogrammet skal gjennomføres
-Kjerneprøvetaking

[EKSAMENSBESVARELSE SLUTT]
 


Moderator
Retningslinjer

#3 MrHaga

MrHaga

    Roughneck

  • Moderator
  • 1 287 Innlegg:

Skrevet 10 februar 2013 - 07:12

Veldig mye er selvsagt avskrift fra alle de hjelpemiddlene vi fikk lov og ha med oss på eksamen.

 

Sikkert endel skrivefeil, men det får dere leve med,

 

Eksamenskarakter på denne ble 4 så ikke ta alt for god fisk siden karakteren ikke ble høyere.

 

Haga


Moderator
Retningslinjer





Også merket med en eller flere av disse søkeordene

0 Bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 anonyme brukere